| View previous topic :: View next topic |
| Author |
Message |
Indigo
Joined: 06 Mar 2008
Posts: 912
|
|
| Back to top |
|
nilsA
Joined: 18 Feb 2007
Posts: 1241
Location: Drammen, Norge
|
|
| Back to top |
|
Kare
Site Admin
Joined: 17 Feb 2007
Posts: 2670
Location: Nøtterøy
|
|
| Back to top |
|
nilsA
Joined: 18 Feb 2007
Posts: 1241
Location: Drammen, Norge
|
 Posted: Sat Apr 18, 2009 1:25 am Post subject: Re: Bhavanga |
 |
|
| Kare wrote: |
Ja, det er et vanskelig begrep. Jeg synes ditt forslag om å betrakte det som grunnleggende hjerne/sinn-funksjon er interessant. |
Et interessant fenomen som jeg fant - og her er jeg uten referanse dessverre - er at man mener å ha funnet forskjellen på mennesker og andre ting med hjerne. Vi har en form for overordnede celler med kontakt til mer eller mindre hele hjernen. Mens andre dyr er uten dette.
(Jeg tar forbehold om hva man kan finne hos høytstående aper, de er blitt undervurdert gang på gang.)
Kan bhavanga være noe sånt?
_________________
nilsAndreas Erstad
Cogito ergo occuro. Eller, på romeriksdialekt:
Je pønsker. Donk! Je svir.
(Fritenker med utgangspunkt i tibetansk buddhisme)
|
|
| Back to top |
|
Kare
Site Admin
Joined: 17 Feb 2007
Posts: 2670
Location: Nøtterøy
|
| Posted: Sat Apr 18, 2009 9:49 am Post subject: Re: Bhavanga |
|
|
| nilsA wrote: | | Kare wrote: |
Ja, det er et vanskelig begrep. Jeg synes ditt forslag om å betrakte det som grunnleggende hjerne/sinn-funksjon er interessant. |
Et interessant fenomen som jeg fant - og her er jeg uten referanse dessverre - er at man mener å ha funnet forskjellen på mennesker og andre ting med hjerne. Vi har en form for overordnede celler med kontakt til mer eller mindre hele hjernen. Mens andre dyr er uten dette.
(Jeg tar forbehold om hva man kan finne hos høytstående aper, de er blitt undervurdert gang på gang.)
Kan bhavanga være noe sånt? |
Kanskje.
Men det blir kanskje litt spekulativt å prøve å relatere bhavanga til hjerneforskningen på den måten.
Det kan være like nyttig å betrakte bhavanga i en bredere buddhistisk kontekst. Bhavanga er et uttrykk som bare forekommer i theravadas abhidhammalitteratur. Ordet er med andre ord et resultat av at noen theravadamunker har forsøkt å løse et problem, og bhavanga ble deres løsningsforslag.
I andre buddhistiske skoler slet man også med det samme grunnproblemet som krevde en løsning. Men de andre skolene kom opp med andre løsningsforslag, og når vi ser på disse forskjellige løsningsforslagene og sammenligner dem med hverandre, kan de kanskje belyse hverandre på en måte som gjør det lettere å forstå både problemet og de forskjellige løsningsforslagene.
Jeg skrev noe om dette i "Tanke og virkelighet", så jeg klipper og limer litt:
Spørsmålet om lagringsbevisstheten kan imidlertid også ses i et annet perspektiv. I motsetning til brahmanenes lære om selvet hevder buddhistisk psykologi at bevisstheten er momentær og at vi ikke har noen varig eller kontinuerlig “sjel”. Dette skaper imidlertid et problem. Hvis bevisstheten oppstår fra øyeblikk til øyeblikk og det ikke finnes noen permanent “kjerne” i menneskets personlighet, hvordan skal man da forklare læren om årsak og virkning? Hvordan kan vi da ha noe ansvar for våre handlinger? Hvordan kan det i det hele tatt finnes noen kontinuitet fra det ene øyeblikket til det neste? Og hvis man hevder gjenfødelseslæren – hvordan kan det finnes noen kontinuitet fra det ene livet til det neste, når det ikke finnes noen “sjel” som blir gjenfødt?
Buddha var ikke særlig opptatt av ontologi, så dette har han ikke gitt noen uttømmende forklaring på. Etter hvert som de tidlige buddhistene ble oppmerksom på problemet, dukket det derfor opp forskjellige løsningsforslag i de forskjellige skolene. Basert på forskjellige uttalelser overlevert fra Buddha, bygde man forskjellige filosofiske systemer og forklaringer.
Sarvastivadaskolen etablerte ikke noe jeg, men hevdet at “alt eksisterer” (sarvam asti), det vil si at ikke bare nåtidens fenomener eksisterer, men også fortidens fenomener eksisterer i minnet, og framtidens fenomener eksisterer i planer og forventninger. Med denne tesen mente de å forklare kontinuiteten mellom fortid, nåtid og framtid.
Theravadaskolens abhidhammalitteratur hevdet at de enkelte eksistensøyeblikkene ble bundet sammen av en prosess de kalte bhavanga, en understrøm som bar kontinuiteten fra det ene øyeblikket til det neste. I sin bok Karmasiddhiprakarana sier Vasubandhu at han er klar over at theravadas bhavanga har samme funksjon som lagringsbevisstheten. (Note: Anacker s. 114)
Sautrantikaskolen hevdet at det i tillegg til de fem gruppene av personlighetsfaktorer (form, følelse, identifikasjon, reaksjoner og bevissthet) også fantes en rotfaktor som sørget for kontinuiteten slik at vi ble i stand til å huske det som var skjedd i et tidligere eksistensøyeblikk. Denne rotfaktoren ser ut til å ha mye av den samme funksjonene som yogacaras lagringsbevissthet har.
Vatsiputriyaskolen, og senere sammitiyaskolen og enkelte andre, sa det fantes en slags funksjonell personlighet som sørget for kontinuiteten. Dette oppfattet mange av de andre skolene som et “tilbakefall” til en sjelslære, og denne såkalte personalismen ble gjenstand for mye kritikk og krasse angrep fra alle de andre – til tross for at et nærmere studium av vatsiputriyaskolens skrifter viser at også disse fullt ut godtok den samme lære om tilværelsens flyktighet og mangel på eksistensiell kjerne som alle de andre skolene hevdet.
Mahasanghikaskolen mente at det i tillegg til de seks formene for bevissthet (syn, hørsel, osv.) også fantes en rotbevissthet, et begrep som også kommer svært nær yogacaras lagringsbevissthet.
Mahisasakaskolen hevdet at det finnes en grunnfaktor som fortsetter helt til rekken av fødsel og død tar slutt.
Disse skolene som her er omtalt, regnes alle til den tidlige buddhismen. Utenom disse mer spissfindige filosofiske hypotesene hadde de alle den samme grunnleggende læren og organisasjonsformen som vi kan se i dagens theravada – den eneste av disse tidlige skolene som fortsatt eksisterer i dag.
I de formene for buddhisme som brøt med de tidligere skolene og som kalte seg for mahayana, finner vi som nevnt lagringsbevisstheten i yogacara. Siden lagringsbevisstheten er underliggende betingelse for de andre bevissthetsformene, kalles den for den betingende bevissthet, sier Vasubandhu. Dette viser at yogacaras lagringsbevissthet kan betraktes som en videreføring av sautrantikas rotfaktor eller mahasanghikas rotbevissthet, altså et forsøk på å forklare den kontinuiteten vi opplever fra det ene øyeblikket til det neste.
Slik vi har skissert den ovenfor, viser ideen om lagringsbevisstheten også karma-lærens overveiende psykologiske natur. I følge Buddha er karma bare et annet ord for intensjon, slik at det er ens viljeshandlinger (i bred forstand) som danner ens karma. Ens tanker, tale og gjerninger har formende innflytelse på lagringsbevisstheten, som igjen påvirker ens opplevelse av verden. Som man handler, slik blir man.
Senere former for mahayana innførte to andre begreper for å betegne denne kontinuiteten. Det ene av disse begrepene er tathagatagarbha. Tathagata betyr “han som har kommet fram til sannheten” og er en vanlig betegnelse for Buddha. Siden garbha betyr “foster”, kan tathagatagarbha oversettes som buddhafoster. I Lankavatarasutra finner vi følgende beskrivelse: “Buddhafosteret inneholder årsakene til både godt og vondt, og det forårsaker alle former for fødsel og tilværelse. I likhet med en skuespiller kan det iføre seg en hvilken som helst form, men er selv foruten enhver jeg-kjerne eller noe som kan lignet et jeg.” (Note: Lanka s. 90) I samme sutra finner vi også uttrykket “lagringsbevisstheten, som kan kalles buddhafosteret”.
Buddhafosteret har derfor omtrent samme funksjon som lagringsbevissthet og de andre forsøkene vi har sett på å etablere en kontinuitet uten å postulere en sjel.
Etter hvert ble det en finere og finere grense som skilte mellom buddhafoster-tanken og hinduismens atman, “selv”. En senere mahayanasutra, Mahaparinirvanasutra, omtaler buddhafosteret, tathagatagarbha, rent ut som buddhaselvet, tathagata-atman.
_________________
Mettāya,
Kåre A. Lie
|
|
| Back to top |
|
Indigo
Joined: 06 Mar 2008
Posts: 912
|
|
| Back to top |
|
|
